Undersjøiske kabler på bunnen av Atlanteren midt på 1800-tallet

Tittelen i seg selv er så utrolig fascinerende og imponerende på samme tid. Jeg tenker på hvor langt det egentlig er over Atlanteren og at de midt på 1800-tallet, i 1850-årene med båt sank ned kommunikasjonskabler i kopper på bunnen av havet mellom Irland og Nord-Amerika.

Skulle du sende en melding til noen over dammen, måtte du gjøre det med båt. Normalt på den tiden tok det ti dager på det beste for en båt å reise over havet fra Europa til Amerika. Enda lengre hvis været på havet var dårlig. En slik kabel for å kommunisere over morse, eller telegrafi som det het, ville forkorte denne tiden ned til noen minutter. Minutter! Tenk på det. Det er en vanvittig forbedring fra flere uker. Vi er veldig vant med å kommunisere øyeblikkelig idag på tvers av hele kloden, og kan takke disse innovative folkene som begynte med disse ambisiøse prosjektene på den tiden.

Å legge denne Atlanterhavskabelen tok lang tid, men det er sprøtt å tenke på at de gjorde det. Få år senere fortsatte de med flere kabler og forbedret kommunikasjonen. De gjorde også sånn at det kunne gå flere meldinger samtidig over samme kabelen og gjorde forbedringer slik at kablene tålte mere.

Idag er det mange kabler på bunnen av havet, noen så lange som 13 000km, og ikke bare rett over Atlanteren, men forbindelser mellom flere kontinent og verdensdeler. De bruker også ikke lengre kopper, men optiske kabler, fiberoptikk, lys:

Det er faktisk en 18 år gammel fiberkabel mellom Svalbard til like bortenfor der jeg bor, og heter “Svalbard Undersea Cable System“: