Pappatips: Lagre bilder på et minnekort og teip det inn i barnets minnebok

I en digital hverdag er det likevel en del ting som ikke er digitalt og som vi kanskje ikke ønsker skal være digitalt. Dette kan være hyggelige brev fra venner og slekt i jula eller en bursdagshilsen. Julebrev føles litt mer hyggelig dersom de blir sendt som post og du henter de i postkassa fysisk, altså ingen epost som går ut til alle kjente.

Det samme synes jeg gjelder bursdagshilsner. De betyr ikke like mye dersom du skriver på “grattis” på veggen på Facebook. Tar du deg derimot tid til å sende en melding eller ringe vedkommende er det langt mer koselig, spesielt ettersom det ikke er så vanlig lengre. Da blir det ekstra spesielt, slik som julebrevet.

Hvis du har unger, har du sikkert laget et babyalbum som er ment for å samle informasjon om babyens første leveår. Når kom tennene, hva var fødselsvekt og lengde. Hvem er slekta og hva fikk de i fødselsgave fra venner og familie. Du har sikkert skrevet ut bilder og limt inn, skikkelig old-school (nesten scrapping hvis du husker det). Du synes sikkert et digitalt album ikke er like spesielt som dette fysiske albumet i hylla i stua.

Lagre minner på minnekort og teip i minneboken

Men hvorfor ikke kombinere dette. Vi har tatt mange bilder av ungene våre hele veien, så jeg bestemte meg for samle alle bildene OG videoklippene fra det første året, kopiere de inn på et minnekort og teipe dette fast på siste side i babyalbumet. Dette har jeg gjort for to av våre unger, men innså at med nummer tre og fire har kvaliteten på bildene økt og megabytene det samme. Jeg måtte derfor bestille litt større minnebrikker enn jeg hadde forventet for å kunne kopiere de ut.

Dette er litt morsomt også, for teknologien forandrer seg jo hele tiden. Hadde mine foreldre gjort dette, noe de ikke kunne fordi det fantes ikke digitale kameraer på den tiden, men dersom det gjorde det ville nok dataen ligge på 5,25 eller 10,5″ disketter eller tapebånd. Det ville gjort det litt vanskelig for meg å hente de ut nå, selv 3,14″ disketter er vanskelig nok å lese idag. Jeg får bare satse på at ungene klarer å oppdrive en SD-kortleser i fremtiden 🙂