For 18 år siden ga jeg min mamma et tre i bursdagsgave. Et tre spør du. Ja, men ikke et hvilket som helst tre, en sibirsk lerke. Tanken bak treet og gaven var at dette er et hardfør tre som vokser godt og raskt i kalde strøk. At det tåler kulde er bra, for det kan være kaldt i Tromsø. At det er et tre som vokser raskt, selv i kalde strøk var også fint, for med treet skrev jeg et kort som mamma faktisk ennå hadde:
Det er en referanse til frøet som unge Digory tok med seg fra Narnia og tilbake til vår verden, plantet i en hage. Frøet ble til et tre kjemperaskt som Digory hugget ned og fikk bygd et klesskap utav. Dette klesskapet skulle senere bli oppdaget av noen unger som bodde hos gamle professor Digory. Resten av den historien kan du lese i historien om Narnia.
Selv om russerne ikke regner lerka som huggeklar før etter 250 år, var det 18 år gamle treet til min mor ganske voksent. Det hadde også begynt å skygge godt for utsikten til havet fra stuevinduet.
Lerka i midten 
Tette grener
Jeg hadde i kortet for 18 år siden hintet om at treet skulle bli noe en gang, slik som Digory bygde et klesskap. Mamma ville nå hugge ned treet og har noen ideer om hva det skal bli til. Men det får bli en annen post senere. Nå skal stammen ligge å tørke i ett år før den blir til trevirke.
Fin stamme 
Gjenstående stubb skal også bli til noe 
