— Pappa, jeg har lyst å se på havet, sa min eldste sønn på fire år på en trilletur med min yngste sønn på ett år. Veldig hyggelig å gå en slik tur.
Det ligger egentlig mye i det han spurte meg om, selv om det kanskje setter i gang flere tanker hos meg enn hos han. Havet dekker for eksempel jordens overflate mer enn land. Havet skjuler mye spennende også.
Ting som er større enn oss selv
Så, havet er skikkelig stort. Det at havet er så digert gjør det fascinerende og lett å bli betatt av tenker jeg. Jeg har også lyst å se på havet, slik min sønn ville. Jeg forstår han veldig godt.
En annen ting som er digert og enormt er universet vi bor i. Gutten kan også finne på å si, “Se, der er Månen!”. Han forstår nok ennå ikke helt hvordan solsystemet snurrer rundt, men Månen er likevel fin å se på og nær nok til å la seg begeistre av.
Det er fint å stoppe slik opp og undre seg litt av og til, ikke bare la hverdagen springe av gårde med livene våre. Det er fint å stoppe opp og undre seg over det store havet, det store universet og se alle ting i en større sammenheng, i et større perspektiv.
Selv om vi er bittesmå, er vi likevel en del av dette mye mye større universet rundt oss. Det er også fint å kjenne at vi tilhører noe mye større enn oss selv, noe som gir livene våre mening og hensikt.
