1600 værballonger faller ned på jorden hvert døgn

Her er noe du kanskje ikke kjente til fra før, men en del av grunnlaget for værmeldingene du får på telefonen din eller ser på TV kommer fra værballonger. Det er hydrogenfylte ballonger på omtrent 2m i diameter med et sett av instrumenter og radiosender hengende under.

To om dagen fra 800 lokasjoner i verden

Disse ballongene blir sluppet to ganger i døgnet (12 og 24 UTC) fra omtrent 800 lokasjoner i verden. 9 av disse lokasjonene er i Norge, hvor én er i mitt nabolag.

IMG_20160515_173531
Værballongstasjonen på Andenes i Nordland

Dette er en semiautomatisk stasjon hvor det på innsiden er et magasin med plass til omtrent 20 forhåndsinstallerte instrumenter og en tom ballong. Litt før 12 og 24 UTC roterer magasinet og ballongen fylles med hydrogen, føres til et slippkammer og lukene åpner seg slik at ballongen kan stige. Før ballongen kan slippes ut, er det viktig at det ikke letter eller lander noen fly ved Andøya Flystasjon, derfor er det et menneske som må trykke på en knapp etter å ha dobbeltsjekka med flytårnet. Derfor semiautomatisk.

igra-station-coverage
Dekningskart med slipplokasjoner

Mye data som skal analyseres

Fra alle disse 1600 ballongene verden rundt mottas data via radio (telemetri) og samles inn i et datasenter utenfor London. Dette datasenteret er på listen over de mest kraftigste maskinene i verden og kraftig nok til å drøvtygge på alt av innsamlet data, før det gjøres tilgjengelig for meterologiske institutter, slik som Yr og Storm. Det interessante her er at Yr og Storm er kjent for å ha ulike værmeldinger, men de har jo samme datakilder, så hvordan kan det være tilfellet? De kjører nok sine egne modeller og statistikk etterpå. Her kan du selv se på rådata innsamlet.

Mye søppel

Alle disse sondene og ballongene stiger opp i atmosfæren, ca 30-50km hvor de sprekker og deretter faller ned. 1600 ballonger faller altså ned hvert døgn rundtomkring i verden. Mesteparten over havet ettersom det er mest hav på jorden. Men hvor blir det av alle disse? Er det ikke mye søppel etterhvert? Raskt regnet blir det ca en halv million i året og omtrent 300 tonn søppel. De har sendt opp slike i flere tiår, men fra et stigende antall lokasjoner. Kanskje vi snakker om totalt 10 millioner totalt? Disse burde lages i bioplast eller noe annet som kan brytes ned.

Noen finner disse, forhåpentligvis faller ingen i hodet på noen. Men mesteparten forblir nok gjemt. Hvis du finner en slik sonde et sted, her er hva du skal gjøre.

nws20lms620radiosonde
En værsonde som henger under en ballong

Kilder:

  1. https://en.wikipedia.org/wiki/Weather_balloon
  2. https://www.ncdc.noaa.gov/data-access/weather-balloon-data
  3. http://esrl.noaa.gov/raobs/
  4. https://en.wikipedia.org/wiki/Met_Office#High_performance_computing
  5. http://www.bbc.com/news/science-environment-29789208